Å lese om rotete hus, kranglete unger, middagsfat som står på kjøkkenbenken i 2 dager før de havner i oppvaskmaskinen?
Om klesvask som tar 2 uker å komme igjennom fordi en har utsatt det alt for lenge? Om ferdigpizza til middag, eller Toro 5 dager på rad..
Er det gøy med bilder av hauger med rot, kattesand på gulvet, og møbler som står på halv 8?
Familielykke fanget i nettet.. 

Jeg ser virkelig ikke poenget i denne kronikken, sitter det virkelig mennesker der ute som leser disse bloggene som tror at alt i mamma/interiør/kreativbloggene ikke har like mange drittdager som resten av befolkningen? Tror de (og helst forfatteren av denne Dagbladartikkelen) at ungene til bloggerene ikke krangler, roter og kan være litt umulige som alle andre unger?

Jeg vil da tro at de som blogger velger å fokusere på det som er gøy, trivelig, koselig og ikke MINST positivt! Dele gledene liksom?

Jeg har iallefall særdeles liten glede av å vise frem rotet mitt, mulig det kan komme senere om jeg skulle ha noe fornuftig å si i samme slengen, men akkurat nå gidder jeg ikke skrive om hvor sliten jeg er, hvor mye mine kroniske sykdommer plager meg, hvor kjipt det er at gubben jobber 4 uker offshore i slengen, eller hvor mye denne  B E G R E D E L I G E  sommeren plager meg osv

Jeg synes det er gøyest å fokusere på de litt finere tingen, som denne Prestekragen (?) snuppa plukket på tur i dag, (når vi var ute KUN for å ta livet av noen timer.. ) eller hvor fiiin denne gamle koppen jeg har fått med pappaen min er  ❤
Eller kanskje hvor fine ungene mine er når de er venner…

Det liker jeg å lese om i andre blogger, og det er det jeg gleder meg over å kunne skrive om.. Stort sett… Så sparer jeg eddiken til en passende anledning..

Det er en tid for alt

Ha en fortsatt fin dag